Tanker en natt jeg burde være trøtt

Natt til idag sov jeg maks tre timer. I tillegg drømte jeg at jeg pugget til eksamen. Idag har jeg hatt eksamen ( som forøvrig gikk overraskende bra, i hvertfall bedre enn fryktet ) og vært på Sverigetur med mamma, pappa og Audun. Før dette har jeg lest konstant siden tirsdag morgen. Allikevel sitter jeg våken nå og kjenner ikke engang et lite tegn på trøtthet. Jeg er virkelig vanskelig å forstå meg på.





Jeg skulle ønske jeg var flink til å legge meg tidlig og stå opp tidlig. Dessverre er jeg et gjennomført B-menneske og har blitt påvirket av min kjæreste som er ( om mulig ) verre enn meg selv. Får håpe det snur når vi blir samboere. ( Vet ikke helt hva som ville vært logisk med det, men det er jo lov å håpe, ikke sant? ) Jeg trøster meg med at Karin ( min søte svigermor ) sier hun en gang var et b-menneske hun også, men at det snudde da hun fikk barn og ble husmor. Jeg klarer ikke se meg selv som et a-menneske, men for å sette det på spissen - for noen år tilbake kunne jeg vel ærlig talt aldri i livet se meg selv som noen teologistudent heller.

Jeg er alt for selvdestruktiv. Mye av grunnen til at jeg antakeligvis aldri kommer til å bli noe a-menneske er at jeg ikke har troen på at jeg ville klart det. Jeg har alt for liten tro på meg selv. Jeg er min egen verste fiende og jeg er virkelig gjennomført ond mot meg selv.

Og jeg tror jeg fortjener det.

- Ikke lenger tid tok det før selvdestruktive Ingrid var på plass igjen.

Jeg er paranoid. Jeg tror at alle andre tenker akkurat det samme om meg som jeg tenker om meg selv. I så fall ville jo mennesker vært forferdelig onde. Jeg prøver å si til meg selv at nei, folk er ikke så opptatte av meg at de sitter og tenker på at jeg er tykk når de ser meg på trikken, eller at folk som kjenner kjæresten min tenker på hvor uheldig han har vært i kjærestevalget stakkars. OG i hvertfall tenker ikke kjæresten min slik!

Dessverre har slemme-Ingrid alt for mye makt over dumsnille-Ingrid.