Min kjæreste

Jeg tror jeg er den heldigste jenta i verden. Det høres ut som en klisjé, men jeg føler det virkelig slik. Jeg har en kjæreste jeg elsker av hele mitt hjerte, og han er virkelig fantastisk! Sitter her og smiler og det kribler i hele meg, bare av å tenke på han og alt han gjør for meg.

Vi har holdt sammen lenge nå, så lenge at vi har vokst oss sammen og er ett. Han var 14 og jeg var 15. To fjortiser med masse hormoner som heldigvis var smarte nok til å forstå at vi passet sammen. Lillebroren til venninnen min, så flaut! , men han var så søt og god, jeg klarte ikke la være å forelske meg i han.

15. mai 2005 er datoen vår, og forholdet vårt er bedre enn noen gang før. Jeg tror alltid at nå går det ikke an å bli mer forelsket, nå går det ikke an å elske en person høyere, men joda, hver gang jeg ser inn i de nydelige blå øynene hans, hører den fine stemmen hans nynne på Håkan Hellström, eller når han sier at han elsker meg; det gjør så mye med meg! Blir helt tullerusk!
Han er virkelig det beste som noen gang kunne ha skjedd meg. Vi ble sammen i ung alder, og folk trodde at vi begynte et typisk fjortisforhold, men vi har holdt sammen og jeg tviler ikke et sekund på at det er André jeg skal dele livet mitt med.

Han er mannen i mitt liv. Han er min beste venn. Min stor kjærlighet.

Vi er lykkelige, vi har det romantisk, vi har en sær, intern humor som er umulig for utenforstående å forstå seg på, og vi krangler aldri. Vi er rett og slett så like, men samtidig forskjellige. Jeg har ikke tall på hvor ofte André setter seg ned å prøve å lære jenta si fysikk. Og av en eller annen merkelig grunn liker jeg å høre på han, selvom realfag virkelig ikke er meg. På samme måte har jeg fått han enda mer interessert i religion, og jeg ble ganske stolt da han innrømmet forrige helg, at om han ikke skulle studert fysikk ville han valgt teologi. :-)

Dette ble vel igrunn et klissete innlegg. Men folk som leser her kjenner meg kanskje vet jo lite om hvem jeg er, og skal man kjenne meg må man kjenne forholdet til André og meg. Han er jo min bedre halvdel. Jeg ser så frem til å dele resten av livet mitt med han.