Aftenbønn

Kjære Jesus du som har barna kjær
ser du litt te dei voksne i blant
for det har seg sånn at eg slite litt her
eg har pynta på det som va sant

så nå får eg'kje sova - eg e skjelven og redd
eg har fore med løgn og bedrag
eg sko ha holdt meg te deg
då hadde detta'kje skjedd
kanskje læra eg ein vakker dag

Alle det goda som eg vet eg bør gjør
blir nok tenkt, men blir'kje alltid gjort
det e sånn nå og det va sånn før
gylne sjanser rote eg bort

sko så gjerne vært snill, omtenksom og god
i sterkare grad enn eg e
sko så gjerna ha vært prega av visdom og ro
kan du gi meg litt hjelp te det

eg e tenksom og trist og vil sova nå
skjenk meg litt søvn e du snill
hvis du lar meg få kvila skal eg lova å
prøva å vær sånn som du vil.

I carry your heart

I carry your heart with me ( I carry it in
my heart) I am never without it ( anywhere
I go you go, my dear; and whatever is done
by only me is your doing, my darling)
I fear no fate ( for you are my fate, my sweet)
I want no world ( for beautiful you are my world, my true )
and it's you are whatever a moon has always meant
and whatever a sun will always sing is you

Here is the deepest secret nobody knows
( here is the root of the root and the bud of the bud
and the sky of the sky of a tree called life; which grows
higher than the soul can hope or mind can hide)
and this is the wonder that's keeping the stars apart

I carry your heart ( I carry it in my heart )

André, jeg elsker deg! <3
Hjertet mitt er ditt for alltid.
15. mai 2005

Mas og stress

Jeg har ikke skrevet her på flere måneder nå, og ikke vet jeg hvorfor. Har i hvertfall hatt to eksamner, jobbet, skrevet oppgaver og vært mye med min nydelige kjæreste.
Imorgen har jeg min siste eksamen, en hjemmeeksamen på 48 timer og jeg gruer meg. Oppgaven skal helst være på 4000 ord, og jeg fatter ikke hvordan jeg skal få ned 4000 fornuftige ord på papiret. Men får ta det som det kommer, det er fortsatt 8,5 time igjen til det starter.

På fredag får jeg juleferie, og det trengs. Jeg er sliten! Det er ikke det at jeg gjør så mye heller. Altså, har jo eksamen og deltidsjobb og det der, men det burde ikke slite meg ut. Jeg lurer på om det er mørketiden. Aller helst vil jeg bare sove hele tiden. Jeg har ca ett måltid om dagen, er mye trist og tankefull, og har vært mye syk den siste tiden. Lå rett ut med ørebetennelse og diverse i to uker, og samme dag som jeg var ferdig på penicillinen fikk jeg omgangssyke.... Typisk!
Har heldigvis en fantastisk kjæreste å prate med og som gjør meg lykkelig til tross for tilværelsen om dagen. Jeg er heldig som har han, jeg lever virkelig for tiden vi har sammen.

Det blir godt å få nye fag etter jul, jeg gleder meg! Dette semesteret har det kun vært historiefag, og jeg er virkelig ikke flink til historie. Etter jul får jeg fag som passer meg mye bedre, og jeg gleder meg til å komme i gang. Men først blir det en god og lang juleferie. Det blir koselig!:)

Sånn ellers må jeg begynne å tenke positivt og like meg selv. Men det er lettere sagt enn gjort.

Tanker en høstnatt

Jeg er hjemme hos mamma og pappa noen dager. Jeg nyter det virkelig! Er så godt å være med søsknene mine igjen, leke med vofsen min, bli skjemt bort av mamma og pappa, og ikke minst kjøre bil! Jeg var med min kjære bestevenninne Kristina på Jessheim igår, og jeg kjørte i høstmørket. Det var skummelt, men virkelig deilig å sitte bak rattet igjen! Har jo faktisk hatt lappen et år nå, og kjørte veldig mye da jeg bodde hjemme. ( Har man noe valg når man bor på Fjellfoten? ) Var så godt å være med Kristina igjen, vi henger jo vanligvis sammen som erteris, det var så fantastisk godt å få skravle og sladre og bare være "oss" igjen.

Idag har jeg vært hos mormor. Go'e mormor som har gitt meg en stor, varm og herlig dyne, og et nydelig servise. Har vært med noen av mine kjære søskenbarn, og blant annet sett en film med hele gjengen. SOLVEIG: Du er gal!!!

Sånn ellers nyter jeg faktisk at høsten har kommet. Jeg elsker den, på en forunderlig måte. Jeg gleder meg sånn til jul nå! Birgit og barna og mormor kommer hit, og det er alltid gøy å være med dem. Dessuten jobbet jeg kveldsvakt på julaften ifjor, så har ikke feiret jul på to år.
Jeg har faktisk begynt å planlegge bursdags og julegave til André allerede, har noen planer i bakhodet. Dessuten må han jo ( og fortjener han ) adventspakker. :)
( Ja jeg vet at jeg er alt for gavmild.... )

Nå skal jeg se film videre med Audun og Maren, og spise godteri fra Sverige.

Ha en fortreffelig høstaften alle sammen!

Dans er gøy!

Jeg elsker å danse. Virkelig. Fra jeg var bitteliten og aldri satt rolig, var det dansen som stod hjertet mitt nærmest. Jeg kommer i en dansehypnose, jeg føler meg så lykkelig og glad i takt med kroppens bevegelser. Jeg har ikke tall på hvor mange forskjellige dansestiler jeg har prøvd, og hvor mange jeg virkelig elsker. Masse penger på dansekurs, danselærer første gang som 12åring, egen koreografi, jeg er forelsket i dansen og alt den bringer. Jeg elsker å se andre danse også, dansende mennesker er det vakreste jeg vet om! ( Spesielt André på scenen. ) Min store favorittdanser er Junior fra So you think you can dance Scandinavia 2008, han har gjort et vanvittig sterkt inntrykk på meg.

I tenårene skjer det mye som gjør at det ikke alltid er like lett å holde dansen vedlike. Jeg har jo vært danseinstruktør og koreograf og gikk ledelse og instruksjon, men det er jeg ferdig med nå. I oktober begynner jeg på dansekurs igjen, lyrisk jazz og afrikansk, og jeg klarer ikke vente! Jeg har danset i hele kveld også, til en dvd med en dansestil jeg vil kalle veldig alternativ. :-)

Jeg er ingen profesjonell danser, absolutt ikke. Jeg har god rytme, lærer lett, er myk og kreativ. Men er ikke på et høyt nivå sånn sett heller, jeg bare elsker det å danse!! Det frigjør en virkelig fra alle bekymringer i hele tiden.

Vi elsker Håkan!

"Det finns två typer av människor i världen:
De som älskar Håkan Hellström
och de som ännu inte förstått att dom älskar Håkan Hellström."

Min kjæreste

Jeg tror jeg er den heldigste jenta i verden. Det høres ut som en klisjé, men jeg føler det virkelig slik. Jeg har en kjæreste jeg elsker av hele mitt hjerte, og han er virkelig fantastisk! Sitter her og smiler og det kribler i hele meg, bare av å tenke på han og alt han gjør for meg.

Vi har holdt sammen lenge nå, så lenge at vi har vokst oss sammen og er ett. Han var 14 og jeg var 15. To fjortiser med masse hormoner som heldigvis var smarte nok til å forstå at vi passet sammen. Lillebroren til venninnen min, så flaut! , men han var så søt og god, jeg klarte ikke la være å forelske meg i han.

15. mai 2005 er datoen vår, og forholdet vårt er bedre enn noen gang før. Jeg tror alltid at nå går det ikke an å bli mer forelsket, nå går det ikke an å elske en person høyere, men joda, hver gang jeg ser inn i de nydelige blå øynene hans, hører den fine stemmen hans nynne på Håkan Hellström, eller når han sier at han elsker meg; det gjør så mye med meg! Blir helt tullerusk!
Han er virkelig det beste som noen gang kunne ha skjedd meg. Vi ble sammen i ung alder, og folk trodde at vi begynte et typisk fjortisforhold, men vi har holdt sammen og jeg tviler ikke et sekund på at det er André jeg skal dele livet mitt med.

Han er mannen i mitt liv. Han er min beste venn. Min stor kjærlighet.

Vi er lykkelige, vi har det romantisk, vi har en sær, intern humor som er umulig for utenforstående å forstå seg på, og vi krangler aldri. Vi er rett og slett så like, men samtidig forskjellige. Jeg har ikke tall på hvor ofte André setter seg ned å prøve å lære jenta si fysikk. Og av en eller annen merkelig grunn liker jeg å høre på han, selvom realfag virkelig ikke er meg. På samme måte har jeg fått han enda mer interessert i religion, og jeg ble ganske stolt da han innrømmet forrige helg, at om han ikke skulle studert fysikk ville han valgt teologi. :-)

Dette ble vel igrunn et klissete innlegg. Men folk som leser her kjenner meg kanskje vet jo lite om hvem jeg er, og skal man kjenne meg må man kjenne forholdet til André og meg. Han er jo min bedre halvdel. Jeg ser så frem til å dele resten av livet mitt med han.

Livet som student

Jeg er student. Endelig! Fra jeg var lita jente har jeg alltid hatt en drøm om å studere, jeg skulle bli lærer, blomsterdekoratør, journalist, barnevernspedagog, og til slutt hadde jeg bestemt meg for jusstudiene. "Et spennende studier som åpner mulighetene for deg" sa pappa. Med en 5er i rettslære tenkte jeg at det var jo greit, og var innstilt på å bli jurist. Men plutselig fikk jeg et innspill som de fleste møtte med å rynke på nesa. "Teologi? Skal DU bli prest?" Jeg svarte nei, og teologi ble det. Det var mye om og men og jeg var usikker på om jeg hadde valgt rett, men allikevel var det en sikkerhet i meg som visste at dette var det rette for meg. Noen av mine medstudenter vil nok påstå at det var Gud som plantet tanken i hodet mitt. Jeg vil si at det var ren fornuft. Det er jo meg! Ja det er sært, men jeg ER sær! Å jobbe med mennesker og religon som jeg har fascinert meg over i mange år, jeg vil si at det virkelig passer meg godt. Dessuten har jeg nok av år, minst seks faktisk, til å finne ut av hva jeg vil gjøre videre.

Så nå sitter jeg her, da. På min egne koselige leilighet i hjertet av Oslo, et farlig strøk vil mange påstå. Jeg sier ikke imot. Men på mange måter føler jeg meg allikevel så trygg. Så fri! Jeg trives virkelig, selvom savnet etter mamma og pappa, hunden og søsknene mine noen ganger blir litt stort. ( Men med tanke på at det er 50 min med tog unna Årnes, er det ikke akkurat krise når hjemlengselen trenger på... )

Teologi er hardt. Teologi er sært. Noen ganger lurer jeg på hva i himmelens navn jeg har valgt. Allikevel er det så spennende. Lærerrikt. Fascinerende. Jeg gleder meg til å lære mer! ( Og gruer meg fryktelig eksamen... )

Er overrasket over hvor få forelesninger det faktisk er. Men dog, pensum er jo gigantisk... Selvdisiplinen er ikke alltid like sterk, men det kommer seg!
Fritid blir det mye av. Jeg jobber på hotell, jeg er med kjæresten min, med venner, jeg trener og lager god og sunn mat, og kjeder meg. Denne bloggen er et resultat av sistnevnte.